Jeg skal gjøre noe sykt
Dette er meg.
Magnus Sveen, sportsjournalist i TV 2. De neste månedene skal jeg gjøre noe jeg egentlig ikke aner hva innebærer.
Jeg har egentlig bestandig vært i relativt god form. Jeg spilte fotball på et ok nivå, med treninger året rundt. Jeg har vært glad i å løpe og løfte vekter. I 2003 løp jeg til og med New York Marathon. Men så sa det plutselig stopp. Det ble lengre og lengre mellom løpeturene, tettere og tettere mellom de litt for gode måltidene, buksene ble gradvis trangere. I 2004 ble jeg sammen med hun som etter hvert skulle bli min kone - en mester på kjøkkenet, en dronning av fantastiske sauser - og som den veloppdragne gutten jeg jo er spiser jeg selvsagt alltid opp maten min. I årene som fulgte ble det mye god vin, god mat, men faretruende lite sunn aktivitet og trening.
Sånn kan det gå. Fra en matchvekt på 80 kg til dette berget du ser intervjue lille, veltrente Gianfranco Zola.
Det var rett etter dette opptaket det gikk opp for meg hvor ille det faktisk stod til. Da jeg satte meg ned for å klippe saken om Zola til TV 2 sportens EM-programmer i fjor sommer, innså jeg at noe måtte gjøres. Jeg hadde sett meg selv i speilet hver dag, men på et eller annet mystisk vis aldri fått med meg hvor langt ting hadde gått. Da det verste sjokket hadde lagt seg ble jeg slått av følgende tanke: hvordan kan jeg som en utrent, overvektig journalist ha noen troverdighet når jeg skal kritisere topptrente, velproporsjenerte idrettsutøvere?
Ikke at den tanken nødvendigvis er relevant - journalister har sine ferdigheter og kunnskaper, idrettsfolk har sine. Men tanken hjemsøkte meg like fullt. Og jeg bestemte meg for at noe måtte gjøres.
Men hvor begynner man når man fullstendig mangler treningsgrunnlag og veier over 100 kg? Når jeg er i så dårlig fysisk forfatning at jeg ikke greier å gå de fire trappene opp fra kantinen uten å måtte hive etter pusten? Jeg bestemte meg for å gjøre det drøyeste som falt meg inn; jeg meldte meg på Norseman Xtreme Triatlon.
Verdens kanskje hardeste triatlon - 3.8 km svømming i iskaldt vann, fulgt av 180 km sykling over Hardangervidda før det hele avsluttes med en maraton - 42.2 km med målgang på Gaustadtoppen 1800 meter over havet. Nemlig.
Pr 1. januar 2009 er status følgende: jeg veier 101 kg, har ikke trent regelmessig på tre år, og kan ikke crawle. Heldigvis er jeg omgitt av dyktige folk. Kollega Fin Gnatt er tidligere landslagstrener i svømming, og gjør sitt for å lære meg crawl. Johan Kaggestad er landets guru på utholdenhetsidretter, med stor kompetanse både på løping og sykling. I tillegg melder jeg meg på et godt gammeldags Grete Roede-kurs. Mission Impossible kan begynne.
På denne siden kommer det videoreportasjer, bilder, oppdateringer, treningstips og ernæringsråd. Mine gode hjelpere skriver litt om hva de bidrar med, mens jeg skal være dønn ærlig gjennom hele prosessen. I tillegg kan du følge meg på https://twitter.com/norsemagnus
De fleste jeg har snakket med mener jeg ikke har sjans i havet. "Er du syk i hodet" eller "idiot" er tilbakemeldinger som går igjen. Davy lurte på om det fantes noen bookmakere på nett der han kunne sette hus og hjem på at jeg IKKE kommer til å greie det...
Jeg vil gjerne ha med deg på ferden - uansett om du tror jeg ikke sjanseløs eller ei. Jeg tror jeg står på Gaustadtoppen den 8. august. Hva tror du?
3 kommentarer
Permalink
Del med andre
