Sannhetens øyeblikk
Helt siden september i fjor har jeg tenkt på det som skal skje lørdag 8. august. Hver eneste dag. Flere ganger om dagen.
Nå er det snart over.
I skrivende stund er det to dager til Norseman Extreme Triatlon.
Jeg har hundrevis av ganger fått høre at jeg er dum, syk i hodet. At jeg ikke har sjans. "Skal du dra med deg den kroppen der over Hardangervidda?"
Jeg har blitt frasyklet av "kompiser" på treningstur, ydmyket tatt bussen hjem i full sykkelmundur. Jeg har blitt knust av sjefen - Alf (61) - i Bergen-Voss.
En kollega har veddet tusen kroner på at jeg ikke kommer til å greie det.
Siden september har jeg svømt ca 50.000 meter. Ikke så veldig fort.
Jeg har veid maten. Både brødskivene, pålegget og biffen. Spist frukt. Ganske mye frukt. Epler.
Jeg har sittet inne i stua på en racersykkel montert på rulle. Svettet som en gris mens jeg har sett på The Wire, Alle Elsker Raymond og TV Shop - og gått ned 18 kg.
Jeg har droppet byturer og junkfood. Jeg har droppet golfrunder med venner. Jeg har brukt den lille fritiden jeg har hatt i Sentralbadet, på sykkelsetet eller på løpetur i stedet for å være sammen med min kjære kone og min vidunderlige lille datter.
Nå skal jeg finne ut om det var verdt det. Lørdag morgen, klokken 0500, åler jeg meg inn i våtdrakten og gjør meg klar for å hoppe ut i Eidfjord. Jeg skal svømme 3.8 kilometer, tråkke meg igjennom 180 km på sykkel og løpe 42 kilomter - der de siste 17 går rett opp til Gaustatoppen 1800 meter over havet.
På søndag skal jeg synke ned i sofaen hjemme på Møhlenpris. Med lille Johanne på fanget, Helga i armkroken og potetgull i neven. Iført en t-skjorte der det står at jeg har fullført Norseman Xtreme Triatlon 2009.
DU KAN FØLGE MEG GJENNOM HELE KONKURRANSEN, FRA START TIL MÅL, PÅ www.twitter.com/norsemagnus
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
